En koe, en Sauv og et Amerikans Uhr…

Anund Dyresen var husmann og leilending. Ei arbeidsliste hos Treschow 1861-1863 forteller at han var en allsidig og arbeidsom kar. Anund arvet en gård og ble endelig selveier, men ikke før så kom sønnen Ole hjem fra Amerika. Ole overtok mye av gården og det som hørte med. Da var det ikke stort Anund satt igjen med:

IMG_0012

 ieg under Skrevne over drager til min søn Ole det in boe som ieg har Med hest og kreature, for un tagen, at ieg un tager vise ting af det nødvendige, til mit brug, vis ieg tar ud Paa min egen del, En koe, en Sauv, og et Amerikans Uhr, Bord to stole, et henge-skab et andet som, staar i kjøkenet to Gryder en kjedel, og Filints kopper, og kaffe kopper og om mere, en Melkiste, en Spae to hakker, en Langjaa og stutjaa Ret til Slibning en Øx og Bjle, høvler en Tønde byg og en halv Tønde havre Skjæppe ved.                                                                                                                                                                           Fjeldalen den 27 Juli 1886                                        Anun Dyresen

Bare en liten lapp, som gode hender har visst å ta vare på i 130 år. Senere måtte Anund gi fra seg resten av gården til Gjerpen fattigvæsen, han ble fattigforsørget og døde på Foss fattighjem. En historie fra familiens glemmebok…   Les mer om Anund                               

Ishavsskuta Berntine – en god historie

SailesDen gamle ishavsskuta Berntine. Det er en god historie! Opprinnelig en hardangerjakt, bygget i Tromsø i 1890. Ombygget til motorjakt i 1913. Seilte som selfangstskute til omkring 1920, deretter som fraktefartøy. Fikk navnet Havnøy etter ombygging med lastebom og styrehus i 1946. Gjenoppbygget som seilskute og rigget som galeas i 1980-1981 til bruk i ungdomsarbeid. Har fått tilbake sitt opprinnelige navn og eies nå av Stiftelsen Berntine, opprettet i 2008 i samarbeid mellom Fulehuks Venner og Loggen Kystlag (Tønsberg Kystkultursenter). Over ser du Berntine med full seilføring i dag, under Havnøy slik den var da den kom til Tønsberg. Les mer om: Berntine

Havnøy-Berntine

Kunne ikke ljuge, ikke på julaften…

2010Mai2011_0911_193040Fordi jeg selv gjerne skulle visst litt mer om hva slags liv og ikke minst hvilke juletradisjoner de før meg har hatt, kom jeg med tanke for barn og barnebarn en dag til å hakke ned litt av hvordan jeg opplevde julaften på 1950-tallet. Vi tok trolleybussen til mormor og bestefar på Sagene. Der var vi 25 til bords, hadde dumpedo og lasaroner i trappeoppgangen.

Les historien:                            Kunne ikke ljuge, ikke på julaften

Bildet: På fortauet utafor nr.16 sto det ordentlige fylliker med blankt i frakkelomma.

Oslo-trikken 140 år

DSCF4054Du skal ikke ha vært mye i Oslo før du har et forhold til trikken. Denne høsten er det 140 år siden den kom i gang med sporvogner trukket av hester. I 1894 kom de elektrisk drevne sporvognene. Denne blåtrikken ble bygget i 1913 og var i vanlig drift fram til 1968. Så var den arbeidsvogn noen år, er siden restaurert og kan nå leies for spesielle anledninger.

Her om dagen så jeg nr. 70 på en slik tur i Frognerveien. Da mintes jeg hvor gøy det var å stå ute helt bakerst på henger’n. Også tenkte jeg på den gang vi la femøringer på trikkeskinnene; de blei klin flate! Men så var det en trikkefører som oppdaget oss. Han stoppa trikken og ga oss skikkelig kjeft!

Jofrid og Oskar

IMGNøtterøys siste arbeidshest. Jofrid uten sko og med vogn på stive hjul på vei hjem til Ekenes med fullgjødsel fra Felleskjøpet ved Kanalen. Oskar Brændshøi hadde to kuer også, som han melket for hånd – ofte ute på jordet. Tønsbergs Blads fotograf, Øivind Skar, tok dette bildet i Bryggeribakken på slutten av 1970-tallet. I november 1981 var det slutt. Da døde min gode venn og nabo Oskar Brændshøi. Samme dag kom de og hentet den siste av kuene og Jofrid…

Redaksjonen i Sverres gate

Redaksjonen TB Johan Hansen Grim og Julie BerghIMG

Dette bildet må jeg bare dele med flere! Det viser Tønsbergs Blads redaksjon i Kong Sverres gate, jeg skulle mene en gang omkring 1930. Sånn skal en skikkelig avisredaksjon framstå, her mangler bare en bortgjemt sykkel. Jeg skjønner jo at jeg har levd en stund, for jeg har i unge år faktisk jobbet sammen med begge de to vi ser på bildet. Journalist Julie Bergh sto distansen ut i Tønsbergs Blad, redaksjonssekretær Johan Hansen Grim hadde sine siste yrkesår som redaktør i Akers-Posten/Ullern Avis.

Mormon-pionerene fra Sandsvær

2_South Pass

Kan hende noen stusser på min spesielle interesse for mormonenes historie. Det kom seg til ganske tilfeldig. Jeg lette etter en tipptippoldefar som var blitt borte for meg i Amerika. Stor var min overraskelse da jeg ikke fant ham et eller annet sted i Midtvesten, men nedgravd ute på de store slettene i Nebraska.

Min tipptippoldefar døde underveis med en mormon-karavane til Salt Lake-dalen i 1866. Hastig ble han begravd bare innrullet i et teppe, og så tente de bål på graven hans for at ikke indianerne skulle finne den. Gjennom møysommelig arbeid skulle jeg nøste opp utvandringshistorie som aldri har vært godt kjent her i landet, og som i dag er mest gjemt og glemt: Mormon-pionerene fra Sandsvær

Dette satte meg også På sporet av de første utvandrerne, og ga meg etterhvert større forståelse for livsynsmonopolet i Norge med Konventikkelplakaten og Dissenterloven. Under Lenker får du noen flere tips om du vil lete litt på egenhånd.

Mormon-historien skulle etterhvert komme til å bli mitt mest etterspurte foredrag, som jeg har holdt for til sammen mer enn 1000 tilhørere. Foredraget har jeg også i engelsk versjon.

Bildet: Mormonerfølge ved South Pass, Wyoming 1866. (LDS Church History Library)