«Bygdin» i trampfart på Tønsberg

IMG_20160408_0001Noen drar kanskje kjensel på M/S «Bygdin»?

En gang på vårparten 1973 mønstret jeg som ung journalist på for å lage en reportasje til Tønsbergs Blad, vel innforstått med at dette var historie på hell. «Bygdin» var den eldste jernskuta i Oslofjorden, den siste av en slitets armada som trafikerte kystbyene.

I dype gjemmer finner jeg avisbildene og gulnede brev fra A/S Porsgrunds mek. Verksted og Aktieselskabet Borgestad.

Verkstedet opplyser at D/S «Bygdin»  var deres byggenummer 9, levert 17. september 1898 – lengde 83´8´´. Som eldste sønn av statsministeren med samme navn, forteller 89 år gamle Gunnar Knudsen at hans far også eide Borgestad Teglverk og fikk bygget båten for transport av murstein og forblendstein til den store byggeaktiviteten i Kristiania omkring århundreskiftet. Den lastet ca. 80 tonn og kostet kr. 25 000,- «plus ekstras» kr. 357,-.

IMG_20160415_0001– Men jobbetiden varte ikke lenge, for av bokholderibøkene fra den tid, finner jeg at allerede i januar 1899 ble båten solgt til Tønsberg for kr. 35 000,-, og kr. 10 000,-  i fortjeneste den gang, var en pen forretning, skriver Gunnar Knudsen.

I april 1973 lastet vi bildekk, sekker, oljefat og paller med annet stykkgods ved Paulsenkaia i Oslo. Seks timer seinere var det lossing ved Stensarmen i Tønsberg. To turer hver uke i konkurranse med Linjegods. «Bygdin» var  da ikke lenger D/S, men M/S. Dampmaskinen var for mange år siden byttet ut og skuta forlenget, slik at den kunne laste inntil 120 tonn. Det ble gjerne 20, kanskje 30.

Med 9 mils fart  greide de én gang turen fra Oslo til Tønsberg på 5 timer og 10 minutter, fortalte skipper Gunnar Mathisen. Han og matrosen Roar Christiansen var begge fra Holmestrand. De var ikke lite stolte over at «Bygdin» still var going strong, denne jernholken som i sin tid hadde vært med på filminnspilling av Arthur Omres «Smuglere».

IMG_20160415_0002«Bygdin» sank ved Grønlikaia i Oslo 18. november 1974, men ble hevet og satt istand igjen. Båten skiftet eier flere ganger. I september 1983 ble den solgt til ukjent kjøper i Vestindia. Den ble sett ved St.Martens i 1991, da den lå i tørrdokk på Martinique. Noen som vet hva som skjedde videre?