Guds Lys paa Mørke Skyer

IMGDisse Blade tilegnes med Kjærlighed og Deltagelse mine modfaldne og sørgende Medvandrere til Evigheden… Bortgjemt i skuffer og skap ligger mange klenodier. Guds Lys paa Mørke Skyer utgitt på Et Interessentskabs Forlag i Molde 1887 er en slik skatt. Den tilhørte min farmors onkel, Ole Anundsen fra den vesle plassen Dammyra i Siljan – født på Årum 8. august 1856.

Snaue 90 sider med fraktur (gotisk skrift) i hendig lommeformat, skrevet av pastor Theodore L. Cuyler i Lafayette Avenue Church i Brooklyn og oversatt til norsk. Denne boka fikk jeg i første omgang til velvillig utlån av en hyggelig fyr som tok seg bryet med å ringe meg, etter at jeg hadde en historie på trykk i Fra Skrim til Farris.

Jeg heiv meg i bilen på vinterglatte veier, da han fortalte at han hadde flere gamle brev, et fotoalbum, noen koppeattester og denne Guds Lys paa Mørke Skyer. Det vil føre unødig langt å ta alt i detalj, men begeistringen tør være til å forstå når en rotebukk som meg fikk nyss om at her var diverse av affeksjonsverdi å hente hos en kar uten noen som helst familiær tilknytning verken til Ole Anundsen eller meg.

Ole Anundsen er også kjent som Ole Listul. Han kan du lese mer om i Huusmandspladsen Damyhra. Dette er historien jeg hadde på trykk i boka utgitt av aktive Siljan Historielag. Andre historier mellom stive permer står å lese i Langs Lågen 2014 (lokalhistorisk forlag i Kongsberg). Også i den sammenheng har jeg fått artige henvendelser fra folk som har sitt å komme med.

Senere skulle jeg få overta Guds Lys paa Mørke skyer, slik at denne lille andaktsboka nå er tilbake i familiens eie. Jeg sier bare tusen takk, og strever meg gjennom den oppbyggelige teksten Den, der finder en Hustru, finder en god Skat…                                                                 

Alle familier har en glemmebok

Alle familier har en glemmebok med historie som er gått ut av tiden. Historie med undring over levde liv, og som bidrar til forståelse for hvordan vi er kommet dit vi er i dag. Jeg synes det er moro å formidle noe av det som er gjemt og glemt, gjerne også stimulere andre til å lete i egen glemmebok.

De siste årene har jeg holdt nesten 80 slekts- og historierelaterte foredrag. Jeg har ikke noen kommersielle motiver, men sier ikke nei til et lite honorar eller en flaske rødvin. Uansett ber jeg om dekning av reisekostnader, og kr. 250,- dersom jeg må bruke egen projektor.

I 2018 holder jeg foredrag bl.a. i Teie IF senior, Stokke Rotary, Presseveteranene i Vestfold, Nøtterøy Y’s Mens Club, Ramnes Historielag, Stokke Historielag, Slekt og Data Oslo/Akershus og Nestor Seniorutvikling i Melsomvik.

Se også menyvalgene FOREDRAG og HISTORIER.

Lokalhistoriske årbøker 2017

Lokalhistorie som ellers ville gå tapt, dokumenteres i årsskrift som kommer år etter år. Jeg synes det er hyggelig å kunne bidra i slik sammenheng.

Tveit Historielag i Kristiansand har kommet med sitt årsskrift nr. 28, ikke dårlig. Her har jeg en artikkel om min tippoldefar, kirkesangeren Christen Larsen Buestad. Det hadde neppe blitt noe skriveri, om ikke jeg for mange år tilbake sammen med min mor bladde gjennom et gammelt fotoalbum der det var et bilde fra 1860-tallet. På det eneste støpejernkorset på Tveit kirkegård står å lese: Her under viler Kirkesanger Christen Larsen Bustad Thvedt født 9de Sptbr 1803 død 18de Novbr 1869.

Her kan du lese artikkelen om Kirkesanger Kristen Larsen Buestad 

Berget utgis av en interessegruppe i Tønsberg, og er nå i sin 4. årgang. Der kan man lese min artikkel om den vesle lastebåten «Bygdin», en av de siste i en slitets armada som trafikkerte små og store destinasjoner i Oslofjorden. Baad no. 9 fra Porsgrunds Mek. Værksted i 1898 var med på det meste; ble utbedret og forlenget, deltok i filminnspilling, konkurrerte med Linjegods, sank og ble hevet før den i 1983 ble solgt til Karibia. I dype gjemmer hadde jeg avisbildene og noen gulnede brev fra den gang jeg gang på vårparten 1973 mønstret på for å lage en reportasje til Tønsbergs Blad, vel innforstått med at dette var historie på hell.

Om litt kan du her også lese artikkelen om «Bygdin» – eldste jernskuta i fjorden

Tidligere har jeg bidratt med artikler til de lokalhistoriske årbøkene Langs Lågen (lokalhisorisk forlag i Kongsberg), Fra Skrim til Farris (Siljan Historielag), Fjærefolk (Fjære Historielag) og Njotarøy (Nøtterøy Historielag). Flere av disse artiklene finner du under menyvalget HISTORIER.

Slektsforskerbladet DIZ nr. 4-2017

Slekt og Data Vestfolds medlemsblad, DIZ, lages på dugnad og publiseres elektronisk – nesten uten kostnader! Bladet er en av mange medlemsfordeler i Slekt og Data, tilgjengelig med innlogging for 10 000 medlemmer landet rundt.

Nysgjerrig og ikke medlem? Da kan jeg som redaktør sende deg DIZ nr. 4-2017 som pdf med epost.

Om du stusser på navnet DIZ, så skriver det seg tilbake til den gang organisasjonen het DIS. Z var fylkesbokstaven på de gamle bilskiltene for Vestfold.

Bladet er denne gang på 24 sider. Her kan du lese om flere kurs og mange nye medlemmer, sjøinnrullering og andre kilder, en barnedåp julaften 1911, et medlemsintervju, når man giftet seg, foretaksregister og branntaktsprotokoller i Sverige, Digitalarkivets nye nettsider, digitaliserte kilder i Vestfold, Slektsforskerdagen og ledersamling i Slekt og Data.

Frelsesarmé-offiseren og 91 Stomperud

Du greier deg godt uten dette. Likevel; for oss som har levd en stund er det en snodig sak! Frelsesarmé-offiseren som ble far til Nr. 91 Stomperud, framstår som en autentisk historie. Her er ett og annet jeg mener å dra kjensel på fra egen slekt. Det er neppe tilfeldig at Nr. 91 Stomperud til jul reiser hjem til Sørum. Et nytt foredrag, rikt illustrert.

Se også: Stomperud, farfar og gården i Sørum

Interesse for slekt og historie bringer meg rundt til lag og foreninger med ulike foredrag. Jeg synes det er moro å dele med flere noe av det som er gjemt og glemt. De siste årene har jeg holdt omkring 75 foredrag.

Jeg har ikke noen kommersielle motiver, men sier ikke nei til et lite honorar eller en flaske rødvin. Uansett ber jeg om dekning av reisekostnader og kr. 250,- dersom jeg må bruke egen projektor. Ta gjerne kontakt. Se også menyvalgene FOREDRAG og HISTORIER.

Tippoldefar var handsagskjærer

HandsagskjærerenDSCF3575 (2)Min tippoldefar i Siljan, husmann Anund Dyresen (1831-1903), var en driftig og allsidig kar. Ei arbeidsliste fra Treschow-Fritzøe forteller at han i årene 1861-1863 fikk lønn for hogst av kulleved (til jernverket), brøtning (tømmerfløting), skur, damarbeid, minering, elveforbedring, tømmerhogst, tømring og muring. Blant mye var han altså tømmerhogger og handsagskjærer. Les mer om: Anund Dyresen

Fram til omkring 1900 var det bare øks og ikke sag, som ble brukt til felling av tømmer. Etter hvert begynte man å bruke stokksager – tomannssager (bogesager eller lange blad med handtak i hver ende), og litt seinere enmannssager (svanser, som kom etter 1900).

Handsager ble i gammel tid brukt til oppdeling av tømmer til trelast. Det skjedde ved kransaging. Stokkene ble lagt på to høye bukker. En mann sto på bjelker som var lagt mellom bukkene og dro ei lang sag opp, mens en annen mann sto under og dro den ned igjen. Sagene hadde støtstilte tenner og skar bare på nedtur. Mannen oppå bukken løftet saga opp, mannen under skar.

Dette var et alternativ til å skjære trelast på oppgangssager, særlig om man hadde billig arbeidskraft eller om man skulle dele opp virke som ikke skulle bli snorrett, noe det ble på oppgangssagene. Ved kransaging kunne man lage kuvete komponenter, både til bygnings- og ikke minst skipskonstruksjoner.

Bortmed Romsdalen innpå Skauane helt nord i Siljan heter det fortsatt Skjærbenklia. Der sto det en slik kransag-rigg. Dit gikk det sti fra husmannsplassen Dammyra. Så godt mulig var det der tippoldefar min jobba som handsagskjærer.

Takk til: Lars Vaagland, Siljan Historielag og Bjørn Bækkelund, Norsk skogmuseum. Bildet: På Rørosmartnan 2015 fikk jeg se kransaging.

Nasjonalforeningens minnekonkurranser

15 Alf Holstad t.h. i Christiania 1910 eller førNasjonalforeningen for folkehelsen utlyste i 1964 en landsomfattende konkurranse, der folk født før 1900 ble oppfordret til å skrive om sine liv. I alt kom det inn mer enn 1400 besvarelser med selvbiografiske skildringer fra ulike miljøer i bygd og by, kyst og innland. De eldste fortellerne var født i 1877, de yngste i 1895. Vi kommer langt tilbake i tid. Lignende konkurranser ble gjennomført i 1981 og 1996. 

For oss som gransker slekt og som gjerne vil ha litt mer enn bare navn og årstall, kan dette materialet være interessant. Det oppbevares i sin helhet i Norsk folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo og i kopi ved flere lokale arkiver. Utvalgte deler fra den første minnekonkurransen for 50 år tilbake kom også i bokform. Det Norske Samlaget utga i alt 14 bind i serien «I manns minne». Noen av bøkene er å få tak i ved søk hos antikvariat.no – hele serien finner du på bokhylla.no

Bildet: Teologistudenter i Kristiania ca 1908, til høyre min bestefar Alf Holstad.

Kapellangården på Kvalvågnes

Sommerens utferd gikk i vesterled. Bestefar min hadde sitt første prestekall i Lindås, en times kjøretur nord for Bergen. Mor mi ble født i kapellanboligen på Kvalvågnes. Vi hørte om hvordan hun julaften 1911 ble rodd i åpen båt over Lurefjorden til dåp i Lygra kyrkje.

Hadde det vært i dag, ville vi i beste fall rista på hodet over slik uforstand. Tenke seg til å sette over over fjorden med et lite spedbarn i åpen båt uten motor! Det var attpåtil vinterstid og i et område med mye tidevannsstrøm. Om det vel to km lange strekket mellom Kvalvågnes og Lygra kyrkje kanskje ikke er mest utsatt, kan det også her være ganske rufsete.

Dette ville jeg se! Kapellanboligen står der fortsatt, nå som en del av feriesenteret til Vestnorsk Grafiske Fagforening. Jeg hadde noen bilder fra 1910-1912.

Les: En barnedåp julaften 1911 – i åpen båt over Lurefjorden

Lars Larsens ulykkelige historie

Interesse for slekt og historie bringer meg rundt til lag og foreninger med ulike foredrag. Nå jobber jeg fram en ny presentasjon – om Lars Larsen (1812-1844) fra Kristiansand.

Han var tukthusfange allerede som konfirmant, og fikk livstidsdom som lenkeslave på festningen i Fredrikstad. Der ble han etter mange års soning nådigst forundt opreisning på æren. Det satte ham ikke på frifot, men ga noe lettere soningsvilkår. Samme år ble han drept i en arbeidsulykke, da en mur raste over ham ved rydding av en branntomt.

Det er en historie med undring over levd liv, om tidligere tiders strafferegime og om kildesøk i tilgjengelig rettergangsmateriale. Jeg synes det er moro å dele med flere noe av det som er gjemt og glemt. De siste årene har jeg holdt nesten 70 foredrag. Jeg har ikke noen kommersielle motiver, men ber om dekning av kostnader. Ta gjerne kontakt!

Var Chris Jacobs norsk?

Stavangerminner+2805+RestaurationChristopher Jacobs var ikke akkurat noe norsk-klingende navn. Han og moren skulle ha utvandret allerede i 1828, i den andre gruppen av «sloopers» fra Norge. I USA hadde moren giftet seg med kokken ombord på Restauration. Christopher ble også framholdt som første norske mormon til Great Salt Lake. Det var mye på én gang, nesten ikke til å tro…

Jeg investerte noen timer i kvalitetssikring: På sporet av de første utvandrerne